Særemne | Fordypningsoppgave

3 BØKER:

Anne Franks dagbok, En øy i havet- Annika thor og gutten i den stripete pysjamasen ? John Boyne (oversatt av Tore Aurstad).

Gutten i den stripete pysjamasen: Gitt ut i 2006, postmodernismen. Boken er lagt til den andre verdenskrig og hovedpersonen heter Bruno som bor sammen med familien sin i Berlin.

En dag må familien flytte fordi faren til Bruno som er tysk offiser blir beordret til en konsentrasjonsleir i Polen. På det nye stedet møter Bruno en jødisk gutt som heter Shmuel som er like gammel som Bruno, og som bor bak et høyt piggtrådgjerde der alle sammen går i pysjamas hele dagen.

Anne franks dagbok: Først og fremst ble ikke dagboken skrevet for å publiseres. Den ble funnet etter at hun ble drept. Hun henvendte seg til boken som til en venninne, «Kitty», som hun kunne dele sine tanker med og støtte seg til når hun hadde det vanskelig. Anne Frank het egentlig Annelies Marie Frank og var en tysk-jødisk jente fra Frankfurt am Main.

Jøden Anne Frank førte dagboken fra hun var 13 til hun ble 15 år ? fra 12. juni 1942 til 1. august 1944. I denne perioden oppholdt hun seg i skjul sammen med familiemedlemmer og bekjente for å unngå nasjonalsosialistenes Holocaust. De hadde et gjemmested i Amsterdam.

En øy i havet- Annika Thor: Gitt ut i 2005, noe som vil si at den er gitt ut i postmodernismen som er den nåværende tidsperioden i litteratur. En øy i havet handler om søstrene Steffi og Nelli som må flytte fra Wien til Sverige pga jødeforfølgelsen. Steffi og Nelli må reise fra moren og faren sin for sin egen sikkerhet. Det er like før 2 verdens krig bryter ut. Da de har kommet fram til Sverige blir de plassert i hver sin foster familie på en øy utenfor Göteborg. Øyen er overhodet ikke som de hadde tenkt seg. Seffi får Tante Marta som fostermor og onkel Evert som fosterfar. Nelli på den andre siden får Tante Alma som fostermor. Tante Alma skjemmer bort Nelli som om hun var sin egen datter. Nelli har også fostersøsken og være med. De får hver sine forskjellige hverdager på øyen og starter på skolen. På skolen har Steffi det svært vanskelig og blir mobbet av en jente som heter Sylvia. Steffi sliter seg gjennom hver eneste dag. Hun skriver brev fram og tilbake med foreldrene sine. Nelli er yngre enn Steffi og begynner å føle seg mer svensk. Boken handler om livet til jentene på øyen og hvordan det er å være jøde i Sverige under 2 verdenskrig.

Tema: 2.verdenskrig, jødeforfølgelse

3 PROBLEMSTILLING: Hvordan presenteres miljø og levevilkår under andre verdenskrig i bøkene?

  • Alle 3 bøkene omhandler 2.verdenskrig og jødeforfølgelsen.
  • Å trekke et skille mellom to romaner og en dagbok er også naturlig fordi en romanforfatter og en dagbokforfatter har helt forskjellige agendaer for det de skriver. Anne Frank brukte muligens sine dagboknotater som selvterapi for å døyve frykt, fortvilelse og andre negative følelser. Hun ante neppe at det hun skrev skulle bli utgitt og gjøre henne verdensberømt etter hennes død i en tysk konsentrasjonsleir.
  • Temaet i begge bøkene er det samme, jødenes skjebne under andre verdenskrig. Likevel er det opplevelsene til henholdsvis en arisk rik gutt, om to jødiske jenter og Anne Frank som fortelles, noe som gjør at historiene oppleves fra flere sider.
  • Miljøet: Miljøet som blir presentert i alle 3 bøkene omhandler raseskille/etnisk skille/religiøs skille. De med arisk rase blir behandlet godt og er i den øverste klassen, mens jødene blir undertrykt og blir sett ned på, de hadde ingen plass i det nazistiske verdensbilde.
  • Bøkene gir også forskjellige bilder av jødeforfølgelsen. Vi får se det fra flere sider.
  • Levevilkår: Levevilkårene under andre verdenskrig var helt forferdelig for jødene, de ble jaget og plassert i konsentrasjonsleire, noe vi kommer inn på i boken «gutten i den stripete pysjamasen» der alle naturligvis går i klær som ligner pysjamas.
  • Avsenderne i bøkene spiller mye på apell-formen patos, som vil si at de prøver å vekke f.eks. glede, opphisselse, frykt, medlidenhet eller sinne hos mottakeren for på den måten å overbevise henne om synspunktet sitt under andre verdenskrig.

Konklusjon: Som en konklusjon kan vi se at levevilkårene ikke var bra for jødene, de ble forfulgt og plassert i konsentrasjonsleire og undertrykt pga deres etniske/religiøse bakgrunn.

Romantikken

Dikt som ligner en roman, I stemning.

Roman = simpel

Underholdsningslitteratur for folket.

 

Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk.

 

Teksten er skrevet for å få fram politisk kunnskaper og budskaper. Demokrati, utdanne folk, opplyse? humanisme.  <-- Slutt i romantikken!! Hadde et helt annet mål: kunst. Gi kjærlighet gjennom musikk, bøker. Underholdning. Romantikerne sa at diktene dems var veldig komplekse, kan nesten ligne på romaner. Syntes romaner var en simpel form- egentlig bare egnet for damer. Storbritanias største forfatter kommer.

 

  • Romantisk diktning- ikke simpel, men stemningskapende og full av mektige følelser.
  • Guddommelige helhetsforståelse av tilværelsen- gudommelig fins i alt- kan ikke fattes av bare fornuft- brukte sansene for å ane det og fantasien for å utforske det.
  • Diktere kunne avslære sannheter som var skjult for meningsmann.

 

  • Dikter= geni/visjonær- se sammenhenger i kosmos. Selve guddom eller verdensånden som talte gjennom åndsfulle diktere.
  • Skildret ikke det realistiske, slik en ser verden, ville heller fange ideene bak fenomenene- måtte bruke all sin kreativitet og forestillingsevne- i forsøkte på å gi et bilde av skaperverkets storhet og menneskesinnets spennvidde.
  • Hvert individ er unikt, eget og enestående
  • Ingenting skulle lånes eller kopieres, men originaliteten skulle dyrkes
  • Konversjoner brytes
  • Diktig spontan og fri, men også lengtende, glorifiserende og drømmende.
  • Tema skulle være opphøyet, som for eksempel døden, frihet og kjærlighet.
  • Rousseau- mennesket måtte søke tilbake til tilstanden før moderne sivilasjon- slagordet "tilbake til naturen".
  • Romantikerne så seg som en del av naturen og det var der de fikk skaperkraften sin fra.

 

Europeisk litteratur:

  • Skille konservativ romantikk og radikal eller liberal romantikk.
  • Begge sentimentale, spontane og følelsesladde, den første er tilbakeskuende og idyllisk, mens den andre er fremtidsrettet og løssluppen.

 

Gotisk roman - Skrekk roman.

Mørk og mystisk

Mørkelige hendelser og ekstreme sinnstilstander

Den som ikkje et - Tormod Haugland

Novella "Den som ikkje et" er skrevet av Tormod Haugland, og er hintet frå novellesamlinga Orden frå 1999.

 

Novella begynner in medias res - vi blir kastet rett inn i en situasjon mellom mor og sønna, der sønnan motsette seg morens forsøk på å feste en sløyfe i halsen hans. Vi forstår at det er nåe de skal, nåe viktig, som sønnan kike vil være med på.

Moren prøver å overtale sønnan sin til å bli med i begavelsen til oldefaren, men guten vil kike. Hun prøver å fryste med bollar, men han trår kike nåe på at de har bollar i kyrken. Moren forklarer så godt hun kan; "Fyrst skal vi i kyrkja, der ligg oldefar i kista si, så skal presten snakke litt, og så ber dei oldefar ut og legg han i eit hol i jorda, og etter det skal vi til bedehuset for å ete." Dette er for henne helt logisk, men for en liten gut er det vanskelig å forstå. Han er full av spørsmål om døden. Han forstår kike hav som har skjedd med oldefar, og hav som kommer til å skje. Hav betyr det å være død? Hav skjer etterpå? Vårflor skal han bare ligge der? Vårflor kan han kike spisse?

Novella består nesten utplukkande av replikkar, nåe som er et viktig virkemiddel. Det lar oss være "fluer på veggen" og overhøyre denne samtalen mellom mor og sønna, og slev uteng skildringar av følelsar og tankar kan vi nesten høer hans indre reaksjonær på det moren siar. Nettopp fordi barn tenker høyet og spør hivs det er nåe de kike forstår, uteng frykt for at de spør dumt. Moren derimot, som andre voksen, bekymrar seg for hav andre tenker og synes. "Kva trur du folk seier om eg kjem utan deg", siar hun, og viser med det en av de største forskjellane på voksen og barns

Oktober - Prosa samtidstekstar

Frode Grytten (1960-)

Image result for frode grytten

Frode Grytten er forfattar og journalist. Han debuterte i 1983 med diktsamlinga Start. Han har gitt ut fleire diktsamlingar og romanar, men er mest kjend som novelleforfattar. Størst suksess har han hatt med den kritikerroste Bikubesong (1999), som han fekk Brageprisen for. Boka er ein roman, men samansett av ei lang rekkje av novelleliknande tekster, som alle handlar om personar som held til i eit stort leileghetskompleks i Odda.

Oktober

?Oktober? er ein novelle av Frode Grytten. Den handlar om ein ung gutt og hans familie som bor nede ved fjorden. Temaet i novellen er ganske typisk for den tiden den ble skrevet, og er om familieforhold og om korleis barnet, David, opplevar det som skjer i familien.

David er ein ung gutt som bor ved sjøen saman med mora, faren og systera. David og faren skal setje garn sammen ute ved elva da faren fortellar sønnen noe som gjør han uroleg. På vei tilbake er David såret og sint på faren og har mange forskjellige når han våkner dagen etterpå. Når han da skal hente inn garnene igjen, utsettar han seg sjølv for noe som ikke er helt ufarlig og hørar ikkje på faren når han roper til han. Det som avsluttar novellen, er at David finnar en laks i det siste garnet, men i staden for å behalde fisken så slepper han den fri ut i havet.

Måten fortellaren har byttet mellom å skrive fra Davids synsvinkel og sin eiga, gjør at vi får eit innblikk i korleis David opplever det heile og samtidig får litt avstand til faren. Første delen skrivar han i nåtid før han byttar til fortid etter ?David løyser båten og glir ut på vatnet?. Derfra fortellar han om kva som hadde skjedd dagen før og grunnen til at David følar som han gjør når han vaknar om morgenen.

 

Teksten innehald som dei fleste novellar ikkje alt for mange replikkar. Bare nokon få og essensielle som fortellar leseran noe viktig. Noen steder bruker forfattaren bare halve setningar: ?Det beste for alle?? og ?Framleis glad i mor?? osv., men måten David reagerar på, gjør at lesaren forstår kva som egentlig skjer. Tittelen ?Oktober? går også igjen fleire stedar i teksten og den svarar godt til det alvorstunge og dystre innhaldet i novellen, i det minste sett frå Davids ståsted. Mykje blir fortalt med få ord og selv om novellen er kort, får lesaren mange inntrykk og mykje informasjon. Måten forfattaren har valgt ordene på, er også viktig, for eksempel når faren skal fortellje David om han og mora på veg tilbake, så innledar han det med ?Du er vaksen no!?.

 

I begynninga av novellen står det at det stormar ute og ?regnet piskar på taket som ein jazztrommeslagar?. Slik får Frode Grytten frem en stemning og den følelsen som David har når han vakner. David hørar foreldrane krangle og håper at alt egentlig bare er ein drøm som han vil vakne fra snart, men skjønnar at det er verkelig når han hører systeren som har hatt mareritt. Når han fortellar om gårsdagen, beskrivar han miljøet med ?Kveldssola rulla på breen, strauk over bygda med ein mild og raud finger?. Når det da er storm og uvær dagen etterpå, så symboliserar det korleis David følar og at det har hendt noe siden i går. Miljøskildringen gir ein stemning.

 

På slutten finner David ein liten laks i garnet han a ut dagen før, men i stedet for å behalde fisken, så slepper han den fri uti havet. Det er dette som avsluttar novellen, og fisken skal være eit symbol på David, som nå slepper fri og får muligheiten til eit nytt liv.

 

Det som er budskapet i denne teksten, er nok at man kan komme seg vidare, det bare krever litt mer av ein nokon ganger. Og da synes jeg også at tittelen på samlinga passer godt til denne teksten, Langdistansesvømmar, for det symboliserar at det er langt frem og krevar en del for å komme dit. Teksten heter jo ?Oktober? og dette seier også mye om kva den handlar om. Når man ser tittelen, får man med ein gong inntrykk og ideer til kva teksten handlar om. Oktober er begynnelsen på ein årstid som er ganske mørk og trist, og gir en stemning som er litt trist og lei?

 

Denne novellen gir oss lesare eit innblikk i korleis David opplevar det som har hendt mellom faren og moren i familien, og hva han føler..

Barokken - Kontrastens århundre

Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst.

 

  • 1600-tallet - motsetningsfylt århundre
  • Reformasjonen
  • Mye sykdom, ekstremt høy barnedødelighet, barseldødelighet. (Livet var kort)
  • Menneskets liv er ensomt, ubehagelig, kort. Livet dreide seg om kampen for å overleve.
  • Kontraster, patos. Mye følelser

 

Petter Dass: Dikterpresten på Helgeland

  • Petter Dass, født på Helgeland, visstnok på Tjøtta, norsk forfatter og prest. 42 år gammel ble han sogneprest til Alstahaug, det rikeste prestegjeld på Helgeland. Fra sine mange reiser hentet han inspirasjon til sitt hovedverk ? Nordlands Trompet ? en tett skildring på vers av nordnorsk natur, årstidenes veksling, dyreliv, næringsliv og folkeliv. Han skrev også religiøse skrifter og salmer.
  • Enorm etos
  • Oppdragelse av folket til gudsfrykt
  • Lære lette melodier så folk kunne pugge dem, siden ingen andre kunne lese eller skrive

 


Herre Gud! Dytt dyre navn og ære! (utdrag)

 

  • Motiv:  Teksten handler om Gud?
  • Tema: En oppfordring til alt som lever om å prise Gud, hans navn og ære.
  • Barokktegn: Underdanigheten og ærefrykten overfor øvrigheten, i dette tilfellet Gud, kommer klart til uttrykk. Sterke uttrykksmåter tas i bruk: "alle kne seg bøye", "ti tusen står for Ham og tjene", "Herrens minne til tusen sinne skal stige".

Overdrivelsene, eller de sterke uttrykk, er gjennomgående, særlig i den første delen. Det meste av det som skildres her, er nok bokstavlig ment fra forfatterens side. Verdensbildet med utallige engler og djevler og verdens undergang har jo en sterk posisjon i kristen tradisjon. Men dette er ingen nøktern beskrivelse. Her dynges effektene på hverandre på en helt overveldende måte: avgrunner, skoger, stein, skjeletter, hval, ulike fiskeslag, mennesker, engler, djevler, jord og himmel. Denne oppramsingen et forøvrig et typisk Petter Dass-trekk. Han later til å ha stor glede av å bruke mange parallelle ord og uttrykksmåter.

Kontrastene er sterke flere steder i salmen. De knyttes til de religiøse forstillingene som ligger til grunn for teksten. I første hoveddelen finner vi de store perspektivene i rom og tid: Den ene Gud og de utallige skapninger. Himmelen med engler og helvetet med djevlene. Jorden som forsvinner og mennesker som dør, mens Gud blir til evig tid. I andre hoveddel ligger vekten på kontrasten mellom ord og handling, mellom begjær og fromhet, mellom synd og dyd.

 

 

           Dorthe Engelbretsdotter: Den syndige kvinnen

  • Dorothe Engelbretsdatter (født 16. januar 1634 i Bergen, død 19. februar 1716 i Bergen) var den første kjente kvinnelige forfatteren i Norge. Hun skrev salmer, leilighetsdikt og rimbrev.
  • Faren, Engelbret Jørgenssøn, var rektor og sogneprest ved Domkirken i Bergen.

 I 1647 reiste Dorothe til København, der hun skal ha oppholdt seg i tre år.

Her var det et aktivt litterært miljø. I København giftet hun seg atten år gammel

med sin fars kapellan, Ambrosius Hardenbeck (f. 1621), som var sønn av en tysk

organist i Bergen.[2] Mange i København tvilte på at en kvinne kunne skrive så bra

 som hun gjorde, så de hevdet at det var hennes mann som hadde skrevet

verkene. Dorothe Engelbretsdatter regnes som den første norske forfatter som

 klarte å leve av diktningen sin. Det hjalp at hun i 1682 fikk kongelig privilegium

 på ti år for å utgi sin egen diktning, forlenget med nye ti år fra 1692. I tillegg

 hadde kongen innvilget henne livsvarig skattefritak da hun ble enke i 1684.

 

  • Dorothe fikk ni barn sammen med Ambrosius. Sju av disse barna var allerede

døde da Dorothe i 1678 gav ut sin første samling av åndelige sanger, Siælens Sang-Offer. Dette regnes nå som hennes hovedverk og den ble trykket opp i 24 opplag. Hardenbeck døde i 1684. Mens hun sørget over mannens død, skrev hun den store diktsyklusen Taare-Offer, som har motiv fra Lukas-evangeliet, kapittel 7,36-50 («synderinnen i fariseernes hus»), i forbindelse med en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel.
 

  • På den tiden da Dorothe skrev, var verden preget av krig, ulykker, pestepidemier og elendighet. I diktene sine vil hun at menneskene skal underkaste seg helt overfor den straffende gud. Hun skrev veldig enkelt slik at diktene skulle være lette å huske. Dette gjorde at verkene hennes ble mye brukt. Som de fleste på denne tiden trodde også Dorothe at sykdommer og pest var en straff fra Gud.

 

  • Dorothe døde i 1716, hele 82 år gammel, og ble gravlagt i koret i Domkirken. Hennes salmer ble svært populære og trykket opp i 25 opplag, det siste i 1868.[6] Da Landstad utgav sin kirkesalmebok i 1869, inkluderte han Dorothes salmer. I Landstads reviderte finner vi fremdeles fire av dem. Mest kjent er trolig Aftensang, som i moderne versjon heter Dagen viker og går bort.

________________________________________________________________________________________________
 

Dorthe Engelbretsdotter:

Naar jeg mine Feyl vil skue

 

Naar jeg mine Feyl vil skue Fra min Ungdom indtil nu,

O! hjelp Gud hvad maa jeg grue,

At det rister i min hu,

Siden jeg var Ung og Spæ,

Og kom nys fra Moders Knæ,

TII jeg nu er bleffven Myndig

Har mit Leffned været syndig.

 

2

Faa, og onde er de Dage

Hvor i Jeg har Ieffved her,

Dog er det min største klage

Som mig mest i Hierted skiær,

At jeg icke tiene kand

Min trofaste Skaber-Mand,

Og hans ære saa udføre

Som jeg billig burte gjøre.

 

3

Uden Skrømt maa jeg bekiende

At mit Kiød til Dyd er strit,

Aldrig gaar een Dag til ende Uden jeg jo falder tit:

Syndens Mengd er tyck som Græs,

Og jeg slæber paa det Læs,

Hun som Dynd i mine Lemmer Hvert it Ledemod udskiemmer.

 

4

Den modstander som een Byrde,

Jeg i Barmen bær omkring, Hun vil Qvæle mig og Myrde, Saa det sees i alle ting,

At den syndig Adams Rood,

Er hos mig som Nyre-grood,

Jeg er offver Strød med Synder, Og de Luer op som Tynder.

 

5

O! hva Middel skal jeg finde,

Som kand løse dette Aag,

Og befri mig Synderinde

Fraa saa mangt it Synde-Tog,

Jeg Idenlig og forsvag

Min Formue i den Sag,

Kand dog indtet meere due, End een Macte-løse flue.

 

6

See jeg vil it Raad optencke

Som min JEsu teckis tør, Og hans Hierte til mig lencke,

Ved it Fald for Naadsens Dør, Jeg har nu saa trygt og fast,

Troens Arme om ham kast,

Saa min Bøn og Klage-stemme Skal i Anger-taare svemme.

 

7

Vilt du Gud til Retten gange,

Bleg og skam-rød maa jeg staa,

Og som een Gieldbunden Fange,

Strax med Blussel under gaa,

O! forskiud din Datter ey

Der nu lige tager Vey,

TII dig som all Sorg forandrer,

Saa med disse Ord jeg vandrer.

 

11

Du min Skrøblighed best kiender,

At jeg ey fuldkomme kand,

Hvordant jeg mit Løffte vender,

Saa det hos mig har bestand, Fest i mig din Lydighed

At den saa maa holde ved,

Jintil jeg min Aand udøser, Og du Jsrael forløser.


Når jeg mine feil vil skue: Diktet er dikt fordi det har fast rim og rytme. I kontekst hører diktet til i barokken. Diktet har 11 vers med 8 linjer i hvert vers. Virkemiddel som blir brukt i diktet: enderim, metafor( syndens mengd er tyck som græs), gjentakelse( jeg har syndet, syndet herre), hun sier også en del O! ( det kan muligens referere til at hun vil være mere voldsom i skrivingen sin), kontraster kan være at i diktet forteller hun at hun har lite penger og er elendig og svak, men når vi ser på helheten så er hun veldig rik på følelser mot og har en ga gjeldbundennske god tro.

 

Skrøpeleg: Dom.

 

Når jeg mine feil vil se
Fra min ungdom til nå
Å! Hjelp gud hva må jeg grue

 

Få, og onde er dagene
Hvor jeg har levd her
Det er min største klage

Som meg mest i hjertet skjær,
At jeg ikke tjene kan
Min trofaste skapermann,
Og hans ære så utføre
Som jeg billig burde gjøre.

Den motstander som en byrde,
Jeg i barmen bærer omkring.
Hun vil kvele meg og myrde,
Så det sees i alle ting,

At den syndig Adams rot,
Er hos meg som nyregrod,
Jeg er overstrødd med synder,
Og de luer opp som tynner.

 

Å! Hva middel skal ejg finne,
som skal løse denne byrden,
Og befri meg synderinne
Fra så mangt et syndetog,

Jeg klenlig og for svak
Min formue i den sak,
Kan dog intet mere due
Enn en makteløse Flue.

Image result for barokken

Om vårt skriftspråk - Ivar Aasen

Ivar Aasen vil ha et nytt nasjonalt skrifte språk fordi han mener at vi ikke trenge snakke dansk når vi er norske. Han mener at svenskene har fått til å beholde sitt eget språk. Han synes også at svensk er et vakkert språk som ligner det han mener burde være det norske språk. Han mener at de skrivende er bundet til folkespråket og derfor får ungdom til å forakte folkespråket. Problemer et nytt skriftspråk kan føre med seg er at det er forvirrende for begynnere, det kan være vanskelig å forstå og det kan være vanskelig for utlendiger å forstå og lære det. Det som bør gjøres er å samle ord fra alle landets provindser med grammatiske opplysninger og bestemt ordforklaringer. Den nye språkformen skulle ikke påtvinges, men oppfordres til å bli brukt.

(Viktig å vise resten av verden at vi skal fortsette å være selvstendige.. Den tiden vi var en provins i danmark, er over.) Provins: Bygda.. Skjer ingenting der. Norge var en provins: ingenting som skjedde i landet, utenom kirken.

  1. Etter at vårt fedreland atter ble hva det engang var, nemlig fritt og selvstendig, må det være oss maktpåliggende å bruke et selvstendig og nationalt språk- ettersom dette er en nations kjennemerke. Siden vi har vært underlagt Danmark, har vi blitt lært Dansk og da er det naturlig at det ble sånn. Men nå, som vi er «uavhengige», bør vi vise verden at vi også i denne, visstnok ikke uviktige sak- at vi kan være selvstendige.
  2. Vi trenger aldri meg å gå utenom grensene etter et språk- vi burde lete etter, og se etter hva vi selv eide før vi ble underlagt Danmark. ..
  3. Men siden vi har snakket og skrevet Dansk i så lang tid..så ble det vanskelig å snakke noe nytt. Men vårt nasjonalspråk ble dyrket i bondens hytter i våre daler og på våre strender. Men man må tenke på at det ikke har påvirket så mange like mye siden befolkningen er spredt..  Dersom Norge gjennom disse århundrer hadde hevdet sin politiske selvstendifghet, da skulle vårt hovedspråk også vært for vanlige folk, alle i landet.  Vi lot oss i så lang tid å urettferdig bli herska over, derfor tapte vi vårt fedrespråk. Bonden var språkets redningsmann. Jeg tror at det nye språket vil bli forvirrende i starten for begynnere, og ha vanskeligheter med å bli forstått av andre.
  4. Redd vi skulle få et alt for pøbelaktig språk. Vi ønsker oss et folkespråk, som enhver landsmann uten nøye kan ta del i. La oss sette fordommene til side og ikke unnse oss å bruke vårt eget landsmål.
  5. Det er ikke min hensikt å fremheve noe av våre dialekter: nei, ingen slik bør være hovedspråk: for dette skulle være en sammenligning, et grunnlag for alle. Til å fullgøre det skulle det bli lagd ordsamlinger for enhver av landet større bygder. Med grammatikalske opplysninger og bestemte ordforklaringer. Disse ordsamlingene skulle bli sendt inn til et selskap, opprettet av språkdyktige menn, som skulle sammenligne og gjøre utvalg, og etter at hovedspråket ble bestemt, skulle dette selskapet arbeide en fullstendig norsk ordbok, med tilsvarende grammatikk. Den nye språkformen skulle ikke bli påtvunget, men bli oppmuntret til å bruke.

 

 
   


Alle trekk med nasjonsbygging (Nasjonalbygging - begrep innen sammenlignende politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av en statsmakt til en nasjonalt integrert nasjonalstat der befolkningen føler en utstrakt grad av nasjonal identitet) i teksten:

 

  • Norge har blitt uavhengige
  • Forestillingen om det norske, at vi skulle ha vårt eget?.osv.
  • Ønsker seg et folkespråk- vil bort fra det danske språket
  • Bonden var språkets redningsmann = Vårt Nationalspråk har overlevd den Københavnske dominans fordi det har blitt dyrket i Bondens «Hytter i vore Dale og op vår Strande». Han mener det er stort at vi har klart å beholde det.
  • Svenskene fikk til å beholde sitt eget språk, hvorfor skulle ikke vi?
  • Vi ville ikke bli sett på som en provins og et kjedelig land. Ville ha noe eget. (Kulturhistorisk sammenheng: Nasjonalromantikken)

Norrøn litteratur

Norrøn litteratur er litteratur som er skrevet eller fortalt på norrønt språk. Vi brukte norrønt språk mellom ca.700-1350. Det som kjennetegner norrøn litteratur er blant annet norrøn mytologi, heltedåder som ble begått i vikingtiden, kjærlighet og slektsforhold.

Middelalderen (norsk): 1000-1536
Vikingtiden: 800-1050

Overgangen fra norrøn tro til kristendom ble et viktig kulturmøte for vikingene. Kristendommen formidlet nemlig helt andre verdier enn den norrøne troen gjorde. Norrøn tro formidlet verdier og idealer som styrke, mot, hevn og ære, mens kristne verdier handler om ydmykhet, barmhjertighet og tilgivelse.
Norrøn litteratur blir delt opp i to hoved-sjangre: Lyrikk og prosa. Lyrikk: Eddadikt og skaldedikt (Skaldedikt: Blitt til i bestemte situasjoner og opptrer ikke i en egen diktsamling, slik eddadiktene gjør) ? Prosa: Sagaer og lærebøker.

I den eldre edda finner vi 30 dikt, og de gjengir blant annet den norrøne mytologien gjennom en rekke gudedikt.

Håvamål betyr «den høyes tale», den høye er guden Odin og talen gir råd til menneskene om hvordan vi bør leve. Ifølge håvamål er det viktig å kunne skille venner fra fiender, pleie vennskap og være gjestfri.

Trymskvadet skiller seg fra de andre eddadiktene ved at man tøyser med de norrøne gudene i en ellevill forkledningskomedie. Diktet handler om hva som skjer når jotnen trym stjeler guden Tors hammer «mjølne».
Skalden: forfatter i norrøn tid.
Snorre Sturlason er mest kjent som forfatter av Den yngre Edda og Heimskringla.

Norrønt språk ble brukt i Norge mellom ca. år 700-1350, blant annet i vikingtiden. Da kristendommen ble innført i Norge på 1000-tallet, gikk man gradvis over til å skrive norrønt med latinske bokstaver, som vi også bruker i dag. Det latinske alfabetet egnet seg bedre enn runene til å skrive lengre tekster, og vi har flere kildersom viser hvordan språket var på den tiden. Overgangen til det latinske alfabetet gjør at vi skiller mellom eldre norrøn tid (700-1050) og yngre norrøn tid (1050-1350).
Likheter mellom norrønt og moderne norsk:
 - Verb blir bøyd i presens (nåtid), preteritum og perfektum (fortid).
- En del ord ligner
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk:
- Bokstavene ð og þ brukes ikke i moderne norsk.
- I moderne norsk bøyer vi likt uavhengig av hvem som er subjektet. Det heter både jeg er og vi er. I norrønt derimot, blir verbet bøyd forskjellig avhengig av hvem som er subjekt. <- De bøyer altså i person og tall.
- Friere ordstilling

At ord bøyes i kasus vil si at setningene har ulike endelser avhengig av hva slags oppgave eller rolle ordene har i setningen, for eksempel om de er subekt eller objekt. Fire kasus i norrønt: Nominativ, akkusativ, genitiv og dativ.

De islandske ættesagaene er lengre fortellinger om familier eller ætter som levde på Island for 900-1000 tallet. Det er bevart omkring 40 ættesagaer.

Opplysningstiden og klassisisme

Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Bruken av ordet opplysning (tysk Aufklärung) kan være en idé fra den tyske filosofen Immanuel Kant.

 

Perioden forut for opplysningstiden var preget av tiltagende brytninger. Borgerskapet var i framvekst og begynte å stille krav om andel i den politiske makten og utfordret dermed eneveldet. Kirken og kristendommen mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet og kunne gi andre svar og forklaringer på naturfenomener enn dem som kirken tradisjonelt hadde stått for[trenger referanse]. Opplysningstiden samlet og fokuserte på disse allerede eksisterende tendensene og stilte krav om avskaffelsen av eneveldet, om folkestyre, om menneskerettigheter, reduksjon av kirkens makt over samfunnslivet, og endelig bygget den på en tillit til at gjennom opplysning ? om naturvitenskap og filosofi ? kunne man danne et bedre menneske og et bedre samfunn.

 

  • Spre kunnskap
  • Borgerskapet, industrien vokser fram. Kunnskap/vitenskap
  • Forfatterne var en trussel for konge og kirke
  • Overdrivende, følelser, store vendinger

Ludvig Holberg- Niels Klims underjordiske reise

Motiv: Hovedpersonen, Nils Klim,kommer til landet Mardak. Innbyggerne i Mardak har mange forskjellige typer øyne. Noen har avlange, noen har kvadratiske, noen har små, noen har mange, noen har bare ett. Befolkningen blir inndelt i stammer i samsvar med øynenes ulike former. De som har makten i landet, har avlange øyne og de krever at alle som skal få viktige stillinger, må sverge på at en hellig tavle er avlang. De som påstår noe annet, blir straffet. Formen på tavlen ser forskjellig ut alt etter hver som ser fordi innbyggernes øyne er så forskjellig.

Tema: Kritikk av religiøs intoleranse. Kirken tvingte folk til å se det dem ville, og at folk skulle tro på gud. (Besjeling, sammenligninger, metaforer, gjentagelser og symbolikk.)

Kulturhistorisk sammenheng: Fornuft og moral. religion, kjønnsroller og klasseskillet på datidens samfunn.
 

Sjanger: Samfunnskritisk science fiction

Tidslinje Ismer



 

Den Amerikanske revolusjon

Eller frigjøringskrigen/uavhengighetskrigen..

 

  • "Staten, det er meg" - Solkongen ludvig den 14. eneveldig: bestemmer alene/all makt
  • Unaturlig, ifølge opplysningsfilosofene.

 

Opplysningstid

  • 1600-1800 (hovedvekt på 1700-tallet)
  • Fornuft og utviklingsoptimisme
  • Sekularisering - kampen mot domatisme

 

 

Opplysningsfilosofene:

Opplysningsfilosofene var representanter for en samfunns- og religionkritisk åndsretning i opplysningstiden. Opplysningsfilosofene la grunnlaget for den vitenskapelige metoden, moderne styresett og videreutvikling av humanismen. Tankeretningen var basert på troen på fornuften og kunnskap. All argumentasjon som ikke var bygget på fornuft var ugyldig, selv religiøse forestillinger. Opplysningstidens tenkere var overbevist om at menneskets fornuft kunne løse de fleste av menneskehetens problemer. Maktfordelingsprinsippet og folkesuvereniteten, som er basis for en rekke grunnlover og det moderne demokratiet, ble utformet av opplysningsfilosofene. De mest sentrale opplysningsfilosofene var Voltaire, Montesquieu, John Locke, Francis Bacon, Jean-Jacques Rousseau og Denis Diderot.

 

Den typiske opplysningsfilosof var en allsidig interessert forfatter av skjønnlitterære, filosofiske og naturvitenskapelige verk.

 

  • Et viktig utgangspunkt for den demokratiske utviklingen på 1800-tallet var ideer som de såkalte opplysningsfilosofene framsatte på slutten av 1600-tallet og utover på 1700-tallet.
  • Opplysningsfilosofene trodde på fornuften og var opptatt av ideer om frihet. (Kunnskap om vitenskap, kultur, politikk og filosofi)
     

Noen viktige filosofer:

John Locke:

  • Samfunnet må bygge på en kontrakt: mellom de som styrer og de som blir styrt
  • Naturretten: Folket har noen naturgitte rettigheter-> Liv, frihet og eiendom
  • Folkesuverenitetsprinsippet: Retten til opprør.

 

Rousseau:

  • Mot den private eiendomsretten (Den fremmet egoisme)
  • Sosiale kontrakter og almennvilje (hvis man fjernet den private eiendomsretten, ville menneskene handle ut fra en felles vilje til å gjøre gode ting. Da trengte man ingen stat)
  • Formulerte folkesuverenitetsprinsippet i sin endelige form

 

Monesquieu:
- Maktfordelingsprinsippet

                          Utøvende makt

Lovgivende makt                      Dømmende makt

 

  • Ville at det skulle være andre enn bare kongen som styrte. Mente det var maktmisbruk. Skal sikre frihet til folket..Rive ned det etablerte og skape noe nytt og bedre.
     

Voltaire:

  • Ytrings og religionsfrihet (Kamp mot kirken og for menneskerettigheter

 

Oppgave: Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjon.
 

 Opplysningsfilosofene mente at det ikke var rom i samfunnet for at menneskene kunne handle som frie individer, og de krevde samfunnsendringer for at mennesket skulle kunne ha tankefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet fra fordommer og politisk undertrykkelse. Dette henger sammen med utbruddet av den amerikanste revolusjonen fordi Storbrittania krevde at de britiske koloniene i Amerika skulle btale skatter og avgifter til det britiske imperiet. Dette mente amerikanerne at var urettferdig med tanke på at de ikke var representert i parlamentet. Myndighetene i Storbritannia nektet også koloniene å drive fri handel med andre land. Med andre ord så hadde koloniene null frihet. Opplysningsfilosofenes ideer nådde også Amerika, og kolonimaktene hadde fått nok av undertrykkelsen fra Storbritannia, og mangel på makt og egen stemme. i 1776, ble koloniene erklært selvstendinge og i uavhengighetserklæringen kommer opplysningsfilosofenes ideer tydelig frem. Det er stor vekt på frihet og fornuft. Man kan ikke si at opplysningsideene alene gjorde sånn at koloniene løsrev seg fra britene, men man kan si at de birdo til å rettferdiggjøre frigjørelsen.

 

Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjon er at opplysningsfilosofiene mente at det ikke var rom i samfunnet til at alle kunne være frie

Første verdenskrig

  • Medlemmene i de to grupperingene av land som står imot hverandre (trippelalliansen og trippelementen)
  • Våpenkappløp og opprustning i Eurpopa
  • Forklare sammenhengen mellom konflikt over kolonier og økt spenning i Europa
  • Beskrive hvordan Serbia ble spenningspunkt
  • Forklare hvorfor attentatet i Serbia utløste første verdenskrig (skuddene i sarajevo)

 

Det britiske imperiet:
George V  (konge)                    Lloyd Georg (statsminister)
 

  • De er trygge så lenge de har kontroll på havet. De har makt i koloniene.
  • Opptil ganske nylig- stor konflikt mellom de bråkete politikerne i parlamentet. Kongedømmet mister stadig mer makt.
     

Den franske republikk:

Alexandre Mitterand (president)             Joseph Jottre (Står for en ideologi i den franske hæren: en moderne soldat skal først og fremst ha kampånd) personlig overbevist om at det kommer en krig mot tyskland.


 

Det tyske keiserrike:
Wilhelm II (Keiser, var intressert i å presse russland. Som et pressmiddel mot russland bruker wilhelm handelsboikott, handelsblokader mot russland. Til slutt går russland til nærmeste marked- frankrike. Tysklands mareritt vil ikke ha krig mot både frankrike og russland)                 Helmuth von Moltke (generalstab, blir ledet av helmuth)
 

  • Tyskland forbedrer seg på krig.
  • Otto von bissmark: viktigste mål: var å holde frankrike og russland fra hverandre. trengte stål og teknologi. Samle tyskland.
  • Krigsplan: Schlefenplanen(?), løsningen tyskland går for er at de skal prøve å slå frankrike ut av krigen så fort som mulig. Fordi paris er nærmere tyskland enn st. petersburg.
  • Angripe på en bred front, den hardeste kjernen av de millitære styrkene våre skal ikke gå langs de franske forsvarsverkene som er på grensa mellom frankrike og tyskland. De skal gå helt langs kanalen. Gjennom belgia og nederland, for å slå ut paris så fort som mulig.
     

Keiserriket Østerriket-Ungarn
Kronprins Franz Ferdinand  (stor sjans for å bli keiser)         General von Hoetzendorf
 

  • Har i utgangspunkt kun interne problemer
  • De er en blanding av mange forskjellige folkegrupper som er spredt og har forskjellige interesser
  • Serbere, kroatere, østterike, ungarn?.
  • Borgerkrig?
  • Spør om hjelp fra tyskland til å legge handelspress på russland, "om dere blander dere inn i balkan går til krig mot dere"

 

Det italienske imperiet
(Antonio Salandra)

 

  • I utgangspunktet erklærer det italienske imperiet seg nøytrale under første verdenskrig

 

Det russiske imperiet

Nikolas II         Vladimir Lenin
 

  • Kommet seint i gang med den industrielle revolusjon
  • Vanskelig å spre kunnskap osv i så stort rike. Intressert i et moderne riket
  • Stor motstand mot adelsystemet i russland fra arbeiderklassen
  • Arbeidere og bønder mot adel, store interne konflikter

 

Trippelalliansen og trippelententen (1914)

  • Tyskland vokser fram som mektigere enn frankrike
  • England som en øy har alltid sett det som en fordel å være alliert med den nest mektigste makten
  • Før var england alliert med tyskland, men når tyskland blir mektigere så søker england mot frankrike.

 

  • Italia forsvinner og hopper over ("støtt oss så sørger vi for flere kolonier i afrika") og russland går ut.
  • Usa kommer inn i krigen, seint i 1917.
  • Trippelalliansen får med seg det ottomanske imperiet- De har store konflikter med england.

 

Spenning:

  • 1898: Første flåteopprustning under Tirpitz
  • Trussel om blokade fører til 2/3 mål for den tyske marine
  • Skaper stor spenning mellom England og tyskland.
  • Uenighet mellom kolonier, tyskland blir rett før 1898 blir blokkert. Engelske krigsskip posisjonere seg foran tyske handelsbyer.
  • England legger press på tyskland,så derfor blir tyskland intressert i å lage en egen krigsflåte.
  • Massiv teknologisk utvikling.

 

1906 HMS dreadnaugth

     -     Første moderne salgskip fører til tysk mottrekk "We want eight and we won't wait"

  • England vil ha åtte krigsskip

 

1912: Forsøkt Detente
 

  • Kansler Bethmann Hollweg søker avtale om å ruste ned - GB avslår
  • Tyskland har egentlig gitt seg med å produsere krigsskip
  • Nødt til å bygge flere atleri
  • Frankrike og russland begynner å produsere moderne kanoner.
  • Tyskland er nødt til å gi seg med krigsskip, men bombe.

 

Kruger-telegrappet i 1896

  • Keiser Wilhelm II gratulerer Boerne
  • Trussel om britisk blokkade
  • Påfølgende opprustning

__________________________________________________________________________________________________________________________________

1.vk: 1914-1918
 

Trippelalliansen:

  • Tyskland, Østerrike, ungarn og Italia.
  • Fikk  hjelp av det ottomanske riket og bulgaria.
     

Trippelententen:

  • Russland, frankrike og storbritannia
  • Støttes av USA

  • Skuddene i sarajevo- utløsende årsak
  • Den østerriske tronarvingen franz ferdinand og hans kone skutt
  • Av Gavrilo Princip, bonsisk nasjonalist
  • Østerrike leverer ultimatum til serbia
  • Utformet slik at serbia ikke kunne godta > krig
  • Russland støtter serbia
  • Alliansene slår til
     

Grunnleggende årsaker til første verdenskrig:

     -     Komplisert alliansepolitikk

  • Redsel for  være den svakeste
  • Redsel for at en stat skal bli den sterkeste

    Imperialisme og nasjonalisme:
  • Konkruranse og vi er de beste mentalitet
     
  • Tyske stormannsambisjoner: Offensive angrepsplaner hos generalene og troen på en kortvarig krig
  • Flåtekappløp mellom storbritannia og tyskland

 

Slaget om byen verdun, 1916:

  • Stort tap av soldater

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017
hits